Det jeg egentlig vil si her at etter at Arne Brunost Breisladd (stjålet fra Thomas Seltzer) sprengte regjeringskvartalet og drepte alle de flotte ungdommene på Utøya er nordmenn blitt veldig empatiske og tar virkelig innover seg det som har skjedd. Det er med beundring og litt stolthet jeg ser hvordan nordmenn på tross av det som har skjedd holder hodet hevet og viser at vi ikke skal bøye oss. Det er jo nå Norge trenger å vise verden at dette skal vi takle og dette skal vi vinne (om man kan vinne når det innebærer 70-80 døde ungdommer) over hatet. Dette er det jeg vil kalle den norske folkesjela, bare synd det må en slik tragedie til for at det skal komme frem.

Kurt Nilsen & Helene Bøksle – Gje meg handa di, ven

Jeg har aldri noen gang blitt mobbet. Erting og uskyldig drittslenging som kan oppleves litt røft fra utsiden er ett helt annet tema, og jeg tror kanskje mange blander dette inn i temaet mobbing. Men dette er to ting som ikke kan sammenlignes. Selv ikke i voksen alder kan jeg se tilbake og si at jeg ble mobbet, selv om jeg i ett par tilfeller har blitt konsekvent ignorert uten at jeg helt vet hva jeg har gjort og har lurt på om det var mobbing.

Jeg har vært deltager av mobbekampanjer, jeg har riktignok aldri klart å være særlig ond, eller i stand til å dra det så fryktelig langt og har ikke så veldig dårlig samvittighet rundt dette. Det jeg fortsatt tenker på innimellom er at jeg ikke grep inn og stoppet det i stedet for pysete stille meg opp i bakgrunnen og akseptere det. Dette var på barneskolen og ungdomsskolen og jeg kan til en viss grad forsvare meg overfor andre med det, men ikke overfor meg selv.

Har lyst til å linke til en blogg med ett godt innlegg i mobbedebatten.

Jeg vil heller ikke signere på anti-mobbekampanjer på nettet for å vise mitt standpunkt. Blogginnlegget over hjalp meg å sette ord på hvorfor. Jeg syns folk slipper altfor billig unna ved å trykke ‘Liker’ på facebook. Selvsagt liker man anti-mobbekampanjer. Hadde noen trykket ‘Liker ikke’ dersom det hadde vært mulig? Det jeg er mest opptatt av er, tenker folk igjennom egentlig igjennom hva som menes med mobbing og hvordan dette kan motarbeides eller trykker man bare ‘Liker’ og lever videre som om ingenting har skjedd. Bevisstgjøring er flott, men ikke hvis folk ikke går i seg selv og tenker litt.

Mobbere er altfor godt beskyttet og skulle hatt en god omgang juling eller sørget for at det var de som måtte bytte miljø i stedet for at mobbeofret er den som må forandre på ting. Noen mobbere går det an å snakke fornuft med, mens  Jeg uttrykker forundring over folk som mener mobbeofret er den som må forandre seg for å unngå å bli mobbet.

http://www.nettavisen.no/nyheter/article3027619.ece

http://www.tk.no/nyheter/article5382976.ece

Er det mulig??? 18 mnd fengsel, om vedkommende får anken sin igjennom så kan han få redusert straffen sin ytterligere?? Kan man ikke liksågodt bare gi den stakkars gutten noen millioner kroner på bok, fri bil og kanskje en invitasjon til middag på slottet? Fy faen!

Det som er ett enda større overgrep er foreldrenes rolle i det hele, de burde skjønt at noe har skjedd. De burde vært medtiltalt. Neida, men de velger å støtte sin sønn de. Hipp hurra for selvinnsikt Håper dere brenner en viss plass. Det er trist når mennesker er så skadet at de ikke evner å se konsekvensene av sine valg. Dessverre er dette mennesker det ikke fins håp om forbedring for.

Minstegutten vår er 3 mnd gammel i dag og alt tyder på at dette blir en matglad liten sopp. Det er morsomt å være pappa for tiden. Det er jo mor som går mest hjemme og sørger for den daglige “driften.” For min del må jeg si det er noe spesielt med å høre pludring og latter midt på natta der han ligger i mørket borte i senga si og tror han skal få stå opp. Når det så ikke er tilfellet tar han smokken, og sovner igjen, og det gjentar seg igjen på morgenen med pludringen og koselydene.

Farmor satt barnevakt i går for første gang. Vi håper det ga mersmak for hun skal absolutt få lov igjen senere Jeg i motsetning til min bedre halvdel klarte å slappe av og kose meg på bytur uten unger. Nå er ingen av ungene spesielt kravstore, men det er alltid ett eller annet ekstra en må passe på. Når niåringen ubekymret svinger posen sin rundt i lufta på Glassmagasinet så slår blodpumpa to ekstra slag i sekundet, eller når han “surfer” på handlevogna på Rema 1000 så vet du at på ett eller annet tidspunkt kommer han til å treffe noe som plutselig hoppet ned fra hylla og la seg i veien.

Det er forøvrig godt å se eldstemann være en så god storebror for minstemann som han er. Ett godt eksempel på det var på en biltur da minstemann skrek og var sulten, så satt ikke storebror i baksetet og klaget på at lillebror skrek, nei det viktige var å få gitt lillebror mat fordi han var sulten. <3 Storebror er og kommer til å bli en trygghet for lillebror som mange andre søsken ikke har.

Rap

Bleieskift

Kos

Bleieskift

Mat

Rap

Bleieskift

Bleieskift

Mat

Rap

Ikke sove

Smokk

Mat

Kommer nok sterkere tilbake

I morgen er siste dag på jobben før jeg begynner i ny jobb i Trøndelag på mandag. Det blir vemodig å vite at en ikke skal dit igjen med det første. Dvs det vet man jo aldri siden jeg nå blir kunde i stedet for leverandør og kan kjapt ende opp med ett besøk eller to her på Østlandet.  Det blir rart å gå derfra og ikke se seg tilbake. Når jeg kommer hjem så er det til ett kaos av pappesker og støv overalt. Planen var å pakke ferdig det som skal bli med oppover i morgen og pakke bort resten som ikke skal bli med i første omgang slik at det er klart til flyttelasset skal nordover. Jeg håper å ta turen på lørdag, men antar at jeg med mitt stressnivå ikke kjører før på søndag. Vi får se, jeg skal ikke på jobb før på mandag Vi tar det som det kommer…

Gleder meg gleder meg gleder meg<3

Arctic Monkeys – From the ritz to the ruble

Ellers er alt som normalt her. Mens mor ønsker seg barnevogn og stellebord så ønsker far seg en ny flatskjerm. Slik var det nok også i tiden før graviditeten satte inn :p

Tanken på å bli pappa er uvirkelig. Jeg har tenkt at det skyldes trolig at jeg er så “gammel” at jeg burde hatt unge 5-10 år allerede og har vent meg til ett liv uten, og har i praksis levd som ungkar de siste 3,5 år. Overgangen kommer til å bli brå når vi kommer under samme tak og blir en familie på 4. Jeg har bare en ting å si, jeg gleder meg.

Dagens sang: Arctic Monkeys – 505

I denne artikkelen kommer derimot frem at “Kvinner ikke bør få barn” og “Morsrollen gjør kvinner mindre lykkelige enn menn.” Hva er dette for svada da? Med dette så tolker jeg det dithen at det menes at penger er alt i denne verden, og at foreldres lykke over den nyfødte ikke kan sammenlignes med penger. Javisst er jeg for likelønn og like rettigheter i samfunnet, men skal jeg nå opereres slik at jeg skal kunne føde? Er det noen som kan hjelpe meg med tips til hvordan stimulere melkeproduksjon så stiller jeg gladelig opp til det i det minste. Nå er det vel slik at det er kvinnen som er utstyrt med disse utrolige kroppslige funksjonene, og da er det lite vi mannfolka kan gjøre.

Jeg kan rett og slett ikke få meg til å tro at en kvinne ville valgt 200.000,- i stedet for en av sine vakre unger om de hadde hatt ett valg.

I en annen artikkel skal man kreve pensjon av mannen sin… bør ikke jeg få tilbakebetalt alt jeg har bidratt med som overstiger 50% av alle utgifter i de forholdene mine som har tatt slutt? Jeg er sikker på at det minst har gått opp i opp selv om vi hadde hatt barn.

Jeg syns nå uansett man kan innse at menn og kvinner ikke kan ha like roller i ett samfunn selv om enkelte mener det. Med likelønn så hadde man vel løst dette problemet uten å lage nye problemer og utfordringer eller er jeg så langt ute på bærtur? Da får hun det samme som mannen mens hun jobber, har så 10-12 mnd permisjon (med lønn) og er igjen på samme lønn som mannen når hun er tilbake i jobb. Fødselspermisjon burde telt som yrkeserfaring og gi ansennitet og voila, problem! Jeg burde vært politiker!