Man lærer av sine feil, jada…

Hva hvis man sjelden eller aldri tar feil? Ta norsk for eksempel. Det virker så vanskelig at de fleste nordmenn ikke er i stand til å lære det. Det inkluderer også meg, jeg bare tror jeg er flinkere enn resten. Orddeling (også ordet i seg selv) for eksempel, det er så konsekvent blant mange at jeg mistenker at det er faktisk sånn man lærer det på skolen. Man deler opp ord der ord består av flere ord.

Jeg bryr meg generelt litt for mye om andres feil og litt for lite om mine egne, og det er nettopp det som gjør meg til en besserwisser uten selvinnsikt. Jeg tror ikke jeg er bedre enn folk flest, jeg er ganske sikker på at jeg tror jeg er det. Eller hva med ‘Hvem bil skal vi kjøre?’ eller ‘Hvem cd skal vi sette på?’ *sukk*

Bare for å hoppe til neste vogn i oppgitt-toget mitt, neste gang jeg skal ut på joggetur skal jeg ta med ett lite kamera. Ikke så viktig hvilket kamera det er bare det er blitz på det. Da skal jeg blitze på hver og en som ikke gidder å blende ned til nærlyset.  For det er faktisk en god del, du vet at de ser deg (de aller fleste) for de svinger godt ut på god avstand. Det fins selvsagt de som ikke gjør det, men de får som regel speilet trykt inn. Lurer på om de skvetter der de sitter i den varme bilen sin uten oversikt? Jeg lurer på om de er sure på meg fordi jeg blender dem med refleksvesten min som man faktisk kan se på 300-400 meters avstand? Resten av irritasjoner tar jeg i stikkordsform: blinklys, fartsgrense, vegplassering, fart generelt og påkjørsrett. Oi og jo, hadde jeg kommet på det den gang det skjedde, skulle jeg ha spurt hva i huleste han holdt på med han som stod fremst og ventet på grønt lys i ett lyskryss i Oslo, og i det det blir grønt så rygger han rett på meg, og når vi da finner en plass for å se på skadene så sier han at han hadde tenkt seg å skifte fil og så seg ikke bak. Hvem kan vel tro det er trafikk i Oslo? Og rygge når man skal skifte fil?? Han var fra bygda og bilen min fikk bare en liten bulk i registreringsskiltet mitt så alt var bare velstand.

Så har vi de som på en eller annen finurlig måte bare beviser at nordmenn er nordmenn. Jeg har riper på bilen min som tydelig indikerer at noen har støtten skiene sine med stålkanter mot den og det er ikke meg, fordi jeg har nettopp kjøpt meg slalomski. Det er nok av samme typen som han jeg kom over i ett parkeringshus som syns at bilen min kunne være en god støtte for juletreet hans. Nå er ikke juletre det første som riper opp en bil, men likevel. Han sa unnskyld når jeg kom, men jeg måtte bare fortelle ham at neida han trengte ikke å unnskylde seg, han er jo bare som nordmenn flest.

Den nye trenden er forøvrig at om man bulker bilen til noen så legger man igjen en tom lapp i vindusviskeren slik at vitner eventuelt skal tro at ‘Jo det der er en god nordmann som varsler ifra.’ Sannelig har de rett, men det er om ikke en god nordmann, bare litt mer typisk enn jeg setter pris på.

Jeg bryr meg generelt litt for mye om andres feil og litt for lite om mine egne, og det er nettopp det som gjør meg til en besserwisser med stor selvinnsikt. Jeg tror ikke jeg er bedre enn folk flest, jeg er ganske sikker på at jeg er det. Jeg gjør sikkert mye rart, men alt jeg har stelt i stand kontra det jeg ser rundt meg en normal dag får meg til å innse at jo, jeg er faktisk bedre enn veldig veldig mange. Det er nok derfor jeg kan ses på som litt overlegen selv om jeg egentlig ikke er det altså :p

Snø i hevlete?

Det begynte å snø i går da jeg var ute på min trimtur. Det var sesongens første snø og det er sannelig på tide. Dvs den delen av meg som liker snø. Hele meg liker egentlig snø, men jeg misliker sterkt den normale syklusen snø/regn/frost/snø/regn/frost osv. Jeg kunne tenkt meg å oppleve en gjennomført vinter igjen. Det er faktisk ikke så ille å måke snø fra gårdsplassen eller koste den av bilen før en drar på jobb. Jeg lurer på siden jeg ikke har noen god kontakt med han der oppe, vil jeg tro sjansen for å bli bønnhørt er høyere i forhold til han der nede. Fins det en sjanse i helvete for å få litt snø her oppe på overflaten? Er sjansen større dersom jeg gir uttrykk for at jeg ikke vil ha snø eller er det for gjennomskuelig? Fins det håp i det store og hele for en ordentlig vinter?

Som en ordentlig garanti for dårlig vinter har jeg nå investert flere 100o kroner i slalomutstyr, og har også tenkt å få skaffet resten av det jeg trenger for å stå på langrennski. Hvem vet, kanskje jeg blir bønnhørt i år?

De har nå kommet til en Perleport som ikke er i bruk

Man sitter da tålmodig og venter, håpefull og troende. Litt ute etter ett mirakel, litt sånn som kristne gjør.

Muslimer er ofte “mer” religiøse og finner mer styrke i religion enn det Ola og Kari Nordmann gjør. (Snart blir det nok debatt rundt bruken av Ola og Kari, bare vent…) Jeg er en ikke-troende, og har lite til overs både for den ene og den andre religionen. Når Jehovas vitne står på døra, eller en mann eller ti står på torget ett eller annet sted og forkynner guds budskap så fnyser jeg og går videre, eller lukker døra så lenge jeg har en. Ett av problemene i mine øyne med islam og kristendom er at det syns det virker som om mange mener de er verdt så mye mer enn andre troende og ikke-troende. Er ikke dette første steget mot evig fortapelse?

Jeg diskuterte en gang med en jente som lurte på hvorfor jeg ikke trodde på Gud. Jeg tror rett og slett ikke på gud pga verden vi lever i. Gud og tro gjør ikke verden til ett bedre sted og leve, mennesker gjør! Gud og tro er en personlig greie og det gir mennesker håp om at det fins noe mer etter vårt relativt korte opphold på jorden, det virker jo ganske meningsløst at når man dør så fins det ingenting der. Det er jo umulig for ett oppegående menneske å forestille seg at når man dør så blir det svart. Det er klart hodet begynner å klekke ut planer for hvordan man skal la være å se så svart på døden. (Hehe!)Der kommer religion inn; en muslim sprenger seg selv i lufta tror han skal få ett visst antall jomfruer til disposisjon. Det var en som nevnte i forbifarten en gang, at hvem har sagt at jomfuene er kvinner? Og på en annen side, for en spreng(!)kåt terrorist, hvor lenge er en jomfru jomfru? Det kan nok hende han vil føle seg litt lurt etterhvert.

Tilbake til denne jenta jeg diskuterte med så spurte jeg henne så om hva skjer med gode mennesker som ikke tror på Gud, og svaret var at om man ikke tror på Gud så havner man i helvete. “Vi møtes helt sikkert igjen da!”

Religion hadde vært fint det hadde det ikke vært for mange av de menneskene som tror på den. Det er feil å skjære alle under en kam, og det gjør jeg ikke heller i virkeligheten. Jeg har faktisk ikke kam i det store og hele, siden jeg ikke får gredd meg på ryggen uten hjelp.

 

Dagens sang: Arctic Monkeys – Crying Lightning

Høsten er her…

Høsten er egentlig ikke så fæl, det er tiden som kommer etter som er verst. Høsten på Østlandet har i år faktisk vært deilig. Det er kaldt på morgenen, det dugger i gresset, jeg skraper is fra bilvinduet. Men på dagen når man kommer ut i solen etter jobb, det er varmt og deilig. Jeg er ikke lenger “dett i desa” (pga allergi) Det er mye positivt med høsten. Men det føles kanskje litt som å gå planken som pirat i det karibiske hav i solnedgangen. Tenk deg for ett syn: rød sol, fargerike fisker i ett azurblått hav. Det er liksom bare en ulempe…

Jeg er glad i vinter, men ikke vinteren slik den har vært de siste 20 årene der jeg har bodd, med to uker snø, resten slaps og blankis om hverandre. Er det 20 minus og sprettkaldt så er det ingen problem, man kan jo bare kle seg, men er det vått ute så hjelper det jo ikke uansett.

Jeg håper vinteren blir såpass at jeg får kjøpt meg ski, for det har jeg lyst til i år. Det er lenge siden sist…

Its the end of the world as we know it

REM laget en gang denne sangen, og det har sikkert noe med alderen å gjøre men dette slår meg oftere og oftere. Jeg tror det startet med debatten rundt bønnerop fra moskeer i oslo for noen år siden og bruk av turban/burka i politiet. For en tid tilbake trakk endel (alle?) bankene tilbake sparegrisen for de kunne være støtende for muslimer. Til info så er penger mer skitten enn en gris i porselen…(saklig?)

Det neste som slår meg er at nordmenn er uten nasjonalfølelse, uten selvrespekt, alt skal være så politisk korrekt. Man har ingen nasjonal selvtillit. Jeg mener man skal respektere alle folkeslag og mennesker som kommer til Norge og søker trygghet, som gjerne kommer fra krigsherjede områder. Men kan ikke de som kommer hit prøve å respektere oss littegranne?.

Det var sikkert ikke det smarteste jeg har gjort, men jeg spilte en gang en fotballkamp mot ett lag med innvandrere. Etter en grisetakling kalte jeg motspilleren min “Jævla apekatt” og vær nær å få juling av hele motstanderlaget. Det var for meg ikke en rasistisk ment uttalelse da jeg har oftere brukt det uttrykket til en nordmann. Jeg ble i det øyeblikk ett jævla nazisvin, rasistfaen i det laget sine øyne. Generelt så kastes rasismekortet så tidlig i debatter at man ødelegger diskusjonen og fokus blir helt på feil sted. Samme hva “rasisten” nå skulle mene så er han en rasist og dermed teller ikke hans mening lenger. Folk er rasister fordi man mener innvandringen har gått for langt eller om man mener at innvandrere bør rette seg litt etter norske lover og regler.

Det begynner liksom å bli nok nå når denne nyheten dukket opp i Dagbladet for noen dager siden… når skal alt dette hverdagslige tullet ende? 3. verdenskrig?

*sukk*

Gratulerer med dagen Hanselot!

Hipp Hurra jeg hadde bursdag i går! Jeg ble 33 år, foreløpig går det bra for jeg merker ingen forskjell. Vi får se når nedturen kommer hvor jeg blir liggende i fosterstilling i dusjen og hulkegråte i 4 dager før jeg tar meg sammen igjen… jeg ser på 33 som ett rundt tall. Det var forøvrig også på Frodos 33 årsdag (Ringenes Herre) at Bilbo stakk avgårde… litt morsomt for meg men muligens ikke for noen av dere andre.

Jeg fikk verdens fineste roser fra mine kjære og føler meg som verdens heldigste

Har tenkt en del på dette med alder i det siste. Jeg vet ikke hvordan folk ser på det å bli 33. Jeg har tenkt mitt, og kommet frem til at jeg er 20 i hodet, har fått meg en liten familie (en flott ferdigpakke) og har planene for fremtiden klar. Endelig har jeg funnet en person jeg kunne tenkt meg som mamma til mine barn. Jeg anser det som tegn på at jeg endelig har funnet den rette etter ett par tapre forsøk tidligere. DERFOR er jeg foreløpig ganske avslappet i forhold til å ha passert 30 atter en gang =)

Ett snikinnlegg

Det er 5 uker siden sist, som er forståelig med tanke på at jeg har 5 uker ferie. Nå som jeg er på jobb igjen så kan jeg jo begynne å skrive i bloggen Ikke si det til noen, men jeg sitter på jobb akkurat nå *knise* Det er ganske rolig her og jeg sitter mest og venter på å få startet en jobb jeg skal gjøre.

5 uker ferie? Hva skal man si? Jepp! Deilig, dessverre tror jeg det er slik at jo mer ferie man har jo verre blir det å starte på jobb igjen. Jeg klarte ikke mer enn 5 time før jeg dro hjem. Heldigvis jobber jeg slik at det helt sikkert ikke blir noe problem å jobbe inn de timene igjen. Jeg er glad i fri og avspasserer så fort jeg får sjansen. Det er ikke så ofte jeg tar ut overtid i lønn. Det kan man se utfra feks fjoråret hvor jeg hadde 9 uker fri Jeg brukte forøvrig halve første dagen på finne igjen kontorstolen min, som noen så frekt hadde byttet ut. Stolen min har jeg hatt siden jeg begynte her i oktober-06 så den skal ingen ta fra meg uten kamp.

Mine inspirasjoner til poster i bloggen kommer gjerne fra en av mine sykkelturer, eller småturer i fjellet. I det siste har jeg ikke hatt så mange av de, så det i tillegg til ferie er nok årsaken til at det kan gå litt tid mellom hver post.



Dagens låt – Lisa gikk til skolen

Når de døde våkner til liv!

Det høres ut som en grusom opplevelse, men det er ikke det som er tilfelle. Det er mer snakk om at man våkner til live i vår bevissthet den dagen de dør.

Jeg jobbet offshore og fikk beskjed mens jeg var der ute at min onkel Inge er død. Onkel Inge var min favorittonkel i min barndom, snillere og mer behagelig person fantes ikke. Som voksen så innser man at det var en mann som var flink med barn. Det er ett under at han aldri fikk barn selv. Nå hadde han nå sine nevøer og nieser som jeg har så heldig å være en av. Når han ble sykemeldt på grunn av sitt alkoholmisbruk og ett uheldig fall på isen så trakk han seg tilbake og ville ikke ha noe særlig kontakt med ham. Min andre onkel, som forøvrig er den siste igjen på farssiden min prøvde å komme på besøk, men onkel var aldri hjemme dersom man varslet ifra på forhånd at man kom på besøk. Derfor var det naturlig å la ham være i fred. Hvorfor det ble slik, hvorfor en sånn godhjertet og snill mann tok ett sånt valg kan man lure på. Det er med rette at man kaller spriten for Kong Alkohol, den har en større makt enn hva man skulle tro. Selv om jeg etterhvert som jeg blir eldre får høre både det ene og det andre om mine avdøde slektninger så er det med stor glede at jeg fortsatt husker de som jeg opplevde det den gangen, og ikke blir skuffet over livet de levde og tingene de gjorde. De var jo bare mennesker og de var sikkert ikke alltid like stolte de heller, akkurat som jeg er av noen av de tinga jeg har gjort. Man sier man skal la de døde være i fred, men jeg syns samtidig det er viktig at når man er moden for det, får en innsikt i hvorfor folk gjør som de gjør, og hvorfor de er som de er. Jeg har igjennom hele livet søkt etter hva er det som gjør meg til meg, mamma til mamma, pappa til pappa også videre. Det eneste som er nå, er at jeg er mer bevisst på det. Man opplever ofte at man ikke vil snakke om fortiden, og det er frustrerende at sånne ting går i graven. Samtidig er det kanskje greit? Feks fant jeg ut i dag at min farmors mamma døde i barsel og at hennes far (mine oldeforeldre) døde kort tid etter. Ingen vil visstnok snakke om det som skjedde. Vi snakker starten av 1900-tallet… tenk så lenge siden, men samtidig, så nært i tid.

Uansett, jeg kom i land på fredagskveld, seremonien ble holdt på fredags formiddag så den fikk jeg dessverre ikke med meg. Dagen i dag har jeg vært sammen med min onkel, tante og en av mine tre søskenbarn på farssiden. Det er de siste som er igjen nå i tillegg til meg og min bror. Det har vært så koselig å dele minner, snakke om fortiden, være en familie. Dette er en familie hvor kontakten oss i mellom var veldig sporadisk frem til min far døde for 12 år siden. Jeg er i en fase hvor jeg har behov for å bekrefte mine røtter, finne ut av og snuse opp min fortid. Kaller man det en identitetskrise? Jeg vet ikke, jeg føler ikke jeg er i en krise, jeg er bare fryktelig nysgjerrig og vil vite mest mulig. Jeg har jo snust opp at en kar som heter Ole Olsen Moene var onkel til min oldefar. Ikke at jeg hadde hørt om denne karen tidligere, men det er morsomt å vite. Det har kanskje noe med alderen min å gjøre. Min onkel, min fars bror er veldig nysgjerrig på å finne ut av hva som egentlig skjedde med min farmors foreldre. Ingen vil si noe, klart man blir nysgjerrig Kanskje man ikke vil vite svaret om man finner det? Men er det verre eller bedre enn å gå resten av livet å ikke vite det?

Det blir forøvrig urnenedsettelse i september/oktober, og jeg gleder meg til å kunne ta avskjed med min kjære onkel. Han skal gravlegges sammen med farmor og farfar (gommo og goffa )

Nå må ikke dere andre tanter, onkler fettere og kusiner tro jeg er noe mindre glad i noen av dere altså, men akkurat nå står min nylig avdøde onkel i fokus. Han fortjener mine tanker, selv om mine tanker om han mens han var i live ikke gjorde noe fra eller til.

Hvil i fred!

B-film.

Hva gjør man når man tenker daglig på en film man har sett for 6 måneder siden? Det vil si, jeg begynte å tenke på den nå nylig. Den gikk en mandag i romjula klokka 0300 og jeg lå på sofaen med sjokolade og syns filmen var ganske bra. Det som er, jeg tenker ofte på den filmen nå, og jeg var sikkert ikke i målgruppa en gang :/. Noen ganger blir jeg så fascinert av film, og det er sikkert det som gjør meg så spesiell. :p Den handlet om 5-6 studenter fra forskjellige land som bodde i ett kollektiv i Barcelona med kun stereotype rollekarakterer; alle ungdommer. En franskmann, en spanjol, en amerikaner, ei britisk ( med en slitsom bror som slår seg ned i kollektivet), en tysker også tror jeg det var en polakk. Helt sikkert ett budsjett langt under en normal norsk årslønn, men likevel gjorde den så stort inntrykk at det ergrer meg at jeg ikke finner den til salgs noen steder. Den heter forresten Euro Pudding om noen vil ta en titt. Det som slår meg samtidig er at jeg husker sangene så godt, de passet så utrolig godt igjennom hele filmen og spilte banjo på følelsesregistret mitt.

En annen film jeg vil nevne i samme slengen er Man from Earth. En dyp film, trolig med samme budsjettet som den tidligere omtalte filmen, som i realiteten filosoferer over hvordan ett menneske som har levd på jorden fra 14000 år tilbake i tid og frem til nå ville være. Jeg vil med hånden på hjertet si at det er den filmen som har gjort størst inntrykk på meg.

Oh happy day

65 kjappe om meg

SISTE:

1. Siste du drakk? Vann
2. Siste telefonsamtale? Min kjære
3. Siste mottatte sms? Pete
4. Siste sangen du hørte på? Radiohead, husker ikke tittel
5. Sist du gråt? Husker ikke

DETTE ÅRET:

6. Har du fått nye venner i år? ja
7. Sluttet å være forelsket? nei
8. Ledd til du har begynt å gråte? ja!
9. Møtt noen som har forandret deg? Nei
10. Funnet ut hvem dine virkelige venner er? Det vet jeg allerede.
11. Funnet ut at noen har snakket om deg bak din rygg? Ja
12. Kysset noen fra din top friends liste? Har ingen topfriends-liste

SANNHET:

13. Hvor mange barn vil du ha? 4
14. Har du kjæledyr? Nei
15. Vil du forandre navnet ditt? ja, kanskje når jeg gifter meg igjen
16. Hvordan feiret du din siste bursdag? Bruker ikke feire noe særlig.
17. Når våknet du i dag? 10.30
18. Hva gjorde du midnatt i går? Så på tv
19. Nevn noe du IKKE kan vente på? Å flytte sammen med mine kjære
20. Sist gang du så pappan din? 1997
21. Hva ville du forandra i livet ditt? Blitt litt større i kjeften.
22. Hva hører du på akkurat nå? Min kjære som snakker om hus
23. Har du noensinne pratet med en person som heter Tom? Ja
24. Hva går deg på nervene akkurat nå?
25. Hva er ditt virkelige navn? Hans Olav
26. Stjernetegn? Løve
27. Gutt eller jente? Gutt
28. Barneskole? Åsly, Rissa.
29. Ungdomskole? Åsly, Rissa.
30. Videregående? Rissa
31. Hårfarge? Blondt
32. Langt eller kort? Periodevis meget kort.
33. Høyde? 1,72
34. Er du betatt av noen? Min kjære!
35. Piercinger? Nei
36. Tattovering? Nei
37. Høyre eller venstre hendt? Høyrehendt
38. Nå skal jeg? Gjøre en liten jobbting sånn at jeg kan sove litt lengre i morra.
39. Hører på? Fortsatt min kjære <3
40. Eldre eller yngre? Eldre
41. Romantisk eller spontan? Både og…?
42. Fin mage eller fine armer? Mage
43. Forhold eller bare lek? Forhold!
44. Bråkmaker eller tilbakeholden? Tilbakeholden

HAR DU NOENSINNE:
45. Kysset en fremmed? fremmed? Nei
46. Drukket sterk alkohol? Ja
47. Mista brillene/linsene? Har ikke
48. Sex på første date? Ja
49. Knust noens hjerte? Ja
50. Fått ditt eget hjerte knust? Tja, joda.
51. Blitt arrestert? Nesten
52. Takket nei til en invitasjon til date? Nei
53. Grått når noen har dødd? Ja.
53. Likt en venn som er jente? Ja

TROR DU PÅ:

54. Deg selv? Ja
55. Mirakler? Ja
56. Kjærlighet ved første blikk? Ja
57. Himmelen? Der får man bare kald te, jeg vil ha den varm!
58. nissen? Nei., savner den tiden…
59. Kyssing på første date? Ja
60. Engler? Ja

SVAR HELT ÆRLIG:
61. Hatt mer enn en kjæreste av gangen? Nei
62. Tror du det er mulig og være trofast for alltid? Ja
63. Er du forelsket i noen nå? Ja!
64. Har du noen gang hatet noen? Ja
65. Hva er den ene tingen du ikke kan leve uten? Mat